Marcos Eberlin har en bemerkelsesverdig ny definisjon av vitenskap
David Klinghoffer; 7. mai 2019
Oversatt herfra.


Bilde 1: Marcos Eberlin snakker i Dallas, TX, dette siste søndag kveld, av Chris Morgan.


På en ny ID, The Future podcast, snakker den brasilianske kjemikeren Marcos Eberlin med biologen Jonathan Wells, om noe som foreslår for meg enda et godt spørsmål å spørre neste darwinist du møter. De diskuterer Dr. Eberlin sin nye bok, Foresight: How the Chemistry of Life Reveals Planning and Purpose . Last ned episoden eller hør på den her.


Dr. Wells uttrykker bekymringen fra mange darwinister om å kritisere intelligent design: At "vitenskapen bare betrakter materielle årsaker og det du snakker om, er ikke vitenskap." Dr. Eberlin reagerer med et bemerkelsesverdig forslag, en ny definisjon av vitenskap: "Min definisjon av naturvitenskap er ikke begrenset til naturlige årsaker. Jeg tror at vitenskapen bare bør vurdere én type årsaker, årsaker som støttes av bevis, årsaker som støttes av data." (Oversetters understreking)


Bare vurdere årsaker som støttes av bevis? Hvilken forestilling! Spør din favoritt darwinist hva som er galt med den måten å definere vitenskapen på. Fordi selvfølgelig, i vår daglige opplevelse av den virkelige verden, skiller vi mellom naturlige og intelligente årsaker hele tiden. Det kan være et svært presserende spørsmål. En skratsjing på vinduet: Er det en tregrein som beveger seg i vinden? Eller en tyv som prøver å få tilgang til hjemmet mitt?


En spennende ting om Dr. Eberlins bok, lik den finske bioteknologen Matti Leisolas 'Heresy': One Scientist's Journey from Darwin to Design, er å se hvordan designtenking har gjort sin reise verden rundt. Eberlin har sin egen vri på designhypotesen. Men dette er sant om det gjøres på engelsk, finsk eller portugisisk: Vitenskapen handler om den virkelige verden. At den burde være begrenset til kun å se på utilsiktede årsaker er en vilkårlig moderne fordom. Ikke noe mer.

Tager: Data; evidens; fremsyn; vitenskap; årsaker;


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund